• 29.11.2015, 20:54

Svar på spørsmålsrunden


Hva er det verste med å bli mamma? og det beste?

Det verste er helt klart alle bekymringene som følger med. Man får en konstant angst for at noe er galt, noe som blir veldig slitsomt etter hvert. Det er verre å beskrive det beste, for det er så mye! Å føle at noen er avhengig av deg, å elske noen så ubetinget, å føle at man har oppnådd noe vanvittig stort. Listen er lang!


lurer fælt på om hun kommer til å ligne på meg!


Føler du at du kommer til å bli en god mor? 

Ja, jeg håper og tror det. 

 

Hvorfor blogger du? Hva liker du med å blogge? 

Jeg liker å formulere meg, samtidig er det gøy å ha en hobby når jeg ikke har noe annet enn tid før frøkna kommer. 

 

Kommer faren til å være involvert? 

Det ser ikke slik ut per dags dato, men jeg håper det. 

 

Hvem er faren? Var du noen gang i tvil?

Av mange grunner så kommer jeg ikke til å gå ut med navn på bloggen. Det har aldri vært en hemmelighet fra min side, men jeg har valgt å skjerme både han, venner og familie som jeg ikke føler har noe på bloggen å gjøre. og nei, jeg var aldri i tvil om hvem som var faren.

 

Hvor lenge hadde du vært sammen med faren når du fikk vite at du var gravid?

Det er jeg litt usikker på, det var liksom aldri en offisiell dato. Noen månder. 

 

Hva var den første tanken som slo deg da du fant det ut?

Den første tanken husker jeg ikke, men jeg var livredd rett og slett. Jeg husker at jeg skalv som en tulling og ble direkte kvalm. Jeg var så utrolig sikker på at jeg ikke var gravid, at det ikke var mulig. Jeg tok jo bare testen for å roe ned barnefar, haha. 




Hva er dine fremtidsplaner?

Akkurat nå er jeg veldig opptatt av å bli ferdig med utdanning. Unge mødre har jo et visst "press" på dette da mange tror at å bli ung mor = kassa på Rimi. Ikke det at butikkjobb er noen skam, for det er det virkelig ikke! Selv jobber jeg på skobutikk og trives helt supert med det, men jeg ønsker ikke å drive med det for alltid, da. Jeg planlegger å bli ferdig med VGs så fort som overhodet mulig, deretter rett på høyskole.  

 

Hva er dine tanker med folk som fikser på utseende? Vil du ta silikon, restylane eller noe lignende?

Jeg, som de fleste andre, har mange komplekser, og jeg ser heller ingen grunn til å holde tilbake dersom man virkelig ønsker det. Selv har jeg lyst å få rettet opp på nesen og ta restylane i leppene, men ellers er jeg passelig fornøyd. Jeg er ikke noe fan av silikonpupper, og har heller aldri ønsket meg det. Det betyr dermed ikke at noe mot de som tar det, for det er opp til hver enkelt.

Samtidig så fikk jeg et litt annet syn nå som jeg skal bli mamma til en jente. Jeg kan ikke nekte henne å ta operasjoner dersom jeg selv har gått gjennom kirurgiske inngrep for å fikse på meg selv, ikke sant? Jeg vil kunne si til henne at man må være fornøyd med det man har fått, og det er vell ikke like overbevisende dersom jeg har tatt operasjoner selv. Konklusjonen er vell at jeg har delte meninger, men jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å gjøre noe kosmetiske inngrep mer "alvorlig" enn restylane i verste fall, og som kjent er ikke dette en permanent endring. 

 

Hva er det skumleste med å bli mamma?

Den beste forklaringen jeg har på det å bli mamma er rett og slett å ta hjertet ditt og la det vandre på utsiden av kroppen din. Du føler deg så ekstremt utsatt på grunn av dette. Jeg har aldri vært en person som har vært redd for døden, men nå er det en helt annen sak. Jeg begynte plutselig å bruke setebelte på bussen, passet på alt jeg puttet i munnen, husket på refleks bare jeg skulle rett utenfor døren, og nektet å gå på glatte veier i frykt for å falle og skade den lille. Man blir rett og slett helt sinnssykt paranoid, og jeg regner ikke med at det forsvinner med det første. 



Hvordan mor ønsker du å være? Jeg tror du kommer til å ta mamma-rollen med storm! :)

Jeg ønsker å bli en streng, men rettferdig mamma. En som godtar barnet/barna mine slik de er, gir god oppfølging og mye kjærlighet. Tusen takk!


Om du hadde fått tre ønsker, hva ville det vært?

At barnet mitt, og alle mine fremtidige barn skal være friske og lykkelige, å selv bli lykkelig, og fred på jord, hehe. 

 

Hvor bor du? Bor du alene? Du har det hvertfall veldig fint! 

Tusen takk! Jeg bor i egen leilighet i en blokk sammen med en venninne. Tusen takk :-)

 

Hva vil du bli når du blir stor? Hvordan skal du håndtere utdanningen din etter du er blitt mor?

Per dags dato er drømmen min å bli lærer på videregående eller høyskole innen Engelsk og Norsk. Planen er å fortsette det jeg driver med nå som er å ta fagene til påbygg som privatist, deretter når jenta blir stor nok til å gå i barnehage kommer vi til å flytte til Bergen og gå lektorprogrammet der. 



Er du opptatt av at barn skal gå med merkeklær? Hva syntes du om det?

Jeg tenker veldig lite på merker, men jeg er jo ganske motebevisst og vil jo gjerne kle henne opp i det jeg mener er pent. Jeg kommer derimot ikke til å kjøpe mye Ralph Lauren og den slags da jeg mener det er litt bortkastet penger. Små barn rekker som oftest ikke å slite ut klærne før de er for små, så da har merket lite å si for meg. 


Hadde du navn klare fra før av, både til gutt og jente? Eller bestemte du det i etterkant? Og hvordan bestemte du navnet?

Ja jeg hadde jo egentlig det. Jeg har alltid sagt at dersom jeg får gutt skal han hete Aaron, og jeg var faktisk bombesikker på at det var en gutt inni der (kalte babyen han/Aaron helt fram til UL hvor jordmor sa at jeg skulle ha jente). Men jeg hadde vell 3 guttenavn jeg hoppet litt frem og tilbake mellom. 

Jentenavnet jeg har valgt er også det navnet jeg alltid hadde sett for meg før jeg ble mamma. Vet ikke om det er sånn for alle, men jeg hadde planlagt dette fra før av, haha. Etter jeg ble gravid søkte jeg mye rundt og fant mange navn jeg likte, men falt alltid tilbake på det navnet som nå er bestemt. Jeg kan jo ikke si med 100% sikkerhet at dette blir navnet, men det føles rett, samtidig så har jeg ingen alternativ som jeg liker, isåfall er de allerede tatt. Fordelen min er jo at jeg slipper å ta stilling til noen andre sine ønsker enn mine egne!

 

Hvilke linje gikk du på vgs? Hva ville du bli / studere? Jeg går 1vgs, og aaaaaaner virkelig ikke hva jeg vil gjøre videre. Hadde vært veldig til hjelp om du kunne komt med dine erfaringer! 

Det er fullt forståelig at du ikke enda vet hva du vil! Jeg begynte mitt første år på Musikk, dans drama (med fokus på dans), men på den tiden var jeg veldig usikker på alt, og det å flytte 3 timer hjemmefra når jeg var ung og usikker var rett og slett ikke noe for meg. Det endte med at jeg droppet ut ca halvveis i skoleåret og fortsatte på idrett her i Florø, noe jeg heller ikke trivdes med, og gjorde det derfor veldig dårlig. Når året var omme besto jeg, men bestemte meg for å prøve noe nytt og begynte derfor 1 året på Service og samferdsel. Jeg fortsatte 2 året der på Salg, service og sikkerhet i førde og gikk ut derfra med et helt ok snitt. Planen i år var å ta påbygg i Bergen. Jeg fikk skoleplass og alt, men med tanke på at jeg var gravid valgte jeg å heller bli hjemme i Florø hvor jeg ikke hadde søkt, og det var stapp full klasse. Så det jeg gjør nå er at jeg tar noen av fagene jeg trenger til påbygg som privatist, og tenker å forhåpentligvis bli ferdig med det så fort som overhode mulig. 

Jeg personlig mener at du vinner mye på å få generell studiekompetanse dersom du kan, og det kan man få enten ved å ta et år påbygg etter man har gått yrkesfag, eller 3 år med studiespesialiserende. Selv agrer jeg faktisk på at jeg ikke bare gikk vanlig almennfag, for da hadde jeg jo vært ferdig nå. Jeg tar påbygg som privatist, men føler selv at det å ta det utover 3 år er mye bedre enn å ha et år med beinhard jobbing. Så snart man har generell studiekompetanse kan man søke seg inn på (nesten) hvilken som helst høyskole og ta den utdanningen man ønsker. Om du er usikker vil jeg råde deg til å ta studiespesialiserende. Når vgs er fullført så kan man heller ta seg litt fri, prøve ut årsstudium og slike ting. Tro meg; det å ligge bak på videregående er ikke gøy, så bli ferdig med det!

 

Dette var det jeg rakk å svare på i dag. Del 2 kommer senere, så visst det er noe mer dere lurer på er det bare å skrike ut! 

  • 29.11.2015, 13:47

Irritasjonsmomenter i hverdagen


1. "Fint innlegg, ta gjerne en tur innom min blogg" Unnskyld meg, men nei. Når man skriver "fint innlegg", og tydeligvis ikke har lest en eneste setning av hva jeg har skrevet så er det uaktuelt, rett og slett. Selv kommenterer jeg blogger nå og da, men er veldig nøye på at jeg skal ha lest hva vedkommende faktisk har brukt tiden sin på å skrive, og ikke kommentere noe så tåpelig som "fint innlegg" for så å forvente at man skal få noe igjen for det. Hadde du nevnt to ord om innholdet i innlegget mitt, og spart meg for "besøk bloggen min" så hadde jeg med stor sannsynlighet gjort det, men nå? Garantert ikke.

2. "I siste episode av..." Er det én ting jeg ikke trenger etter en hel dag med serie-maraton så er det en påminnelse om hva som skjedde forrige episode. Jeg vet veldig godt hva det går i.

3. "Skal du ha en pose?" Nei jeg tenkte å bære dette fjellet av matvarer med mine to egne hender.

4. "Magen er vell felleseige?" NEI, det er ikke greit når tilfeldige folk på gata begynner å gnikke meg på magen. Det er frekt og ubegahelig, rett og slett.

5. "Skal det være en gave?" De gangene jeg har handlet klær til babyen, har jeg samtlige ganger fått spørsmål om det skal pakkes inn. Nei, tro det eller ei.

6. "Jeg blogger på dialekt" Er det noe som ikke hører sammen så er det blogg og "SMS språk". En blogg skal være seriøs og saklig for at jeg skal bli leser, og ser jeg noen som ikke legger et gram energi i å skrive riktig så kan du bare glemme å ha meg som leser.

7. "Skal det være en like eller hundre?" Dette er vell kanskje ikke noe jeg irriterer meg over like mye som det forundrer meg, MEN. En ny følger og en like eller to på instagram er alltid hyggelig, men enkelte mennesker tar jo dette til et helt nytt nivå og trykker liker på absolutt ALLE bildene jeg har postet. Altså hva?

8. "La oss slå av en prat her i døråpningen" Enkelte mennesker er nødt til å lære seg at det ikke er greit å stå midt i døråpningen i en halvtime selv om man ikke har sett denne personen på 20 år. Ta dere en tur på café eller flytt dere i det minste et par meter.

9. "Kjæresten min er best" Unnskyld meg, men jeg blir faktisk skikkelig klein når jeg ser lange klissete poster om kjæresten. Nå sier jeg ikke at en nå og da når det er en spesiell anledning er ille, tvert i mot! Det jeg derimot reagerer på er når man plutselig blir dratt tilbake tll 12-års alderen og er nødt til å legge ut klinebilder og alt som er både på snapchat, facebook og instagram. DA må du roe deg ned noen hakk.

Kjenner du deg igjen, eller har du kanskje noe å tilføye?

  • 28.11.2015, 16:57

Jeg skylder moren min 2.mill


Funfact of the day: Når du er voksen nok til å flytte for deg selv skylder du foreldrene dine i gjennomsnitt 2 millioner kroner. Ikke småpenger det nei!


 

Heisann! Må bare beklage fraværet mitt, men de siste dagene har vært preget av 0 søvn og febersyke. Skulle jo vært på både jobb og julebord denne helgen, men slik ble det ikke. Har kun slappet av med familie, og godt var det. Min fine mamma fyller år i dag, og da blir det selvsagt kake og grøt med hele gjengen. Mmmm!

Ellers tenkte jeg å svare på spørsmålsrunden i morgen, så husk å legge igjen en kommentar i innlegget her dersom du lurer på noe. Ha en fin lørdag alle sammen!

  • 24.11.2015, 16:55

Gravid-oppdatering uke 26


Dagen i dag har vært skikkelig dritt, rett og slett. Jeg har kynnere i hytt og pine og formen er bare helt på bånn, og jeg klarer ikke late som noe annet engang. Planen var å stå opp i rimelig tid, trene og lese mye, men det ble altså ikke noe av. Dagen har bare gått i soving på sofaen og mat. En liten tur til sentrum for åhandle nødvendigheter klarte jeg, men gud, det var virkelig såvidt. Når jeg endelig kom meg tilbake til leiligheten var bare det å stå oppreist i dusjen et ork. Jeg har bare innsett og godtatt at jeg bør hvile meg i dag, så får jeg heller ta i et tak i morgen. Om jeg gidder. 

Over til noe litt mer positivt og gøy - Jeg er 25 hele uker i dag, altså i min 26 svangerskapsuke! 


 

Termin: 10 mars 

Graviditetsuke: 26

Uker på vei: 25 fullgåtte uker (25+0)

Kalendermåned: 6

Graviditetsmåned: 7

Trimester: 2

Igjen til fødsel: 15 uker, 107 dager

Kjønn: Jente

Navn: Er bestemt, men fortsatt litt hemmelig.

Neste kontroll: 3D ul den 16 desember.

Aktivitet: Er ganske sikker på at jeg har en ninja inni der. Kjenner spark og romstering alle veier fra morgen til kveld. 

Hjertelyd: Har vært på 150 hver kontroll

Vann i kroppen: Litt usikker. Får veldig lett merker etter sømmen på klær både på hofter og lår. 

Kynnere: Massevis! Er ikke vonde, men ganske så plagsomme.

Vekt: Veier 62 nå, dvs 6 kilo opp fra startvekt.

Strekkmerker: Ingen sålangt.

Plager: De siste dagene har rett og slett vært litt dritt. Jeg har konstant kynnere, og er nå helt sikker på at jeg begynner å utvikle bekkenløsning. I tillegg til dette har jeg ikke vært særlig flink å spise regelmessig, noe som resulterer i at jeg blir helt latterlig kvalm når jeg endelig får i meg noe. 

Humør: Veldig variabelt. Er mye sliten om dagen, noe som gjør meg ganske sur og grinete (beklager til alle som må ha med meg å gjøre om dagen)

Matkick: Har spist mye sjokolade og mandariner de siste dagene, men skylder på at jeg har vært hos mormor i litt for mange dager *kremt*

Utstyr: Seng og noen klesskift, vogn kommer i desember. Mangler alt annet.

Barnerom: Skal vi ikke ha.

Tungt: Litt ja. 

Utålmodig: JA. Å være gravid er nok ikke noe for alle (meg iallfall). Jeg prøver å nyte det så godt jeg kan, men jeg må innrømme at det skal bli himla godt å få henne ut slik at jeg kan få ha kroppen min for meg selv. 

Tanker om fødselen: Jeg gleder meg, faktisk!

 

 

  • 23.11.2015, 20:50

Jeg skulle aldri bli en sånn person

  • Categori: DIY

Så lenge jeg kan huske har jeg vært skikkelig anti-husmor. Jeg kan absolutt ingenting om det å gjøre håndarbeid, matlaging eller rett og slett noe som helst nyttig for noe, så har jeg jo igrunn alltid snakket litt ned om de på min alder som driver med sånt. Jeg har alltid ment at når man er ung så trenger man virkelig ikke slike kunnskaper, for det er jo litt teit å sitte hjemme om kveldene med strikketøyet, er ikke det? Jeg skulle iallefall aldri bli en slik person som drev med strikking, hekling, baking eller noe som helst form for kreativt arbeid. Trodde jeg.

Det er vell et eller annet virus ca 99% av de gravide blir smittet av som gjør at man vår en voldsom trang til å gjøre alle mulige slike ting, og jeg er en av de utsatte. Helt siden jeg ble gravid så har jeg rett og slett blitt besatt av oppussing, gjøre gammelt nytt, diy, baking, you name it. Så her om dagen var jeg nede hos min kjære mormor og fikk meg et skikkelig sykurs hvor jeg sydde mine første plagg til bolla helt selv (med litt hjelp såklart). Den mestringsfølelsen da! 







Vi brukte en gammel topp som mormor hadde, ribben fra en av mine joggebukser og en tights som er butikkjøpt som mal. Det var overraskende enkelt, og virkelig noe jeg kunne tenkt meg å fortsette med! Resultatet ble en bukse med matchende hårbånd til prinsessa. 

Noen som vil se flere diy prosjekt?

  • 23.11.2015, 14:37

Favoritter til julebordet


Hei igjen! Som jeg tidligere har nevnt så er jeg ikke akkurat særlig fornøyd med utvalget av mammaklær i butikkene, spesielt ikke når det kommer til kjoler. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å dra på julebord og bursdager når man har en bowlingkule på magen, men jeg har iallefall ingen planer om å takke nei til det nå som jeg faktisk har muligheten til å bare være "meg". Hjemmetid blir det nok av når bolla kommer til verden, så hvorfor ikke ta seg en jentekveld selv om man er gravid?

Selv har jeg gitt opp på mammakjoler, og heller funnet skjørt og kjoler som er ment for "dere normale", men da får iallfall mine ikke-gravide lesere også litt inspirasjon kanskje. Cluet er å finne kjoler og skjørt med strech, litt ekstra lengde, og uten snitt i livet (tro meg det ser ufattelig merkelig ut når magen begynner å vise), heller under puppene. Her er mine favorittkjoler som passer til både deg som er gravid, og deg som ikke er det.


 


1 - 279,- her, 2 - 379,- her, 3 - 449,- her, 4 - 179,- her, 5 - 199,- her


1 - 549,- her, 2- 279,- her,  3 - 199,- her,4 - 279,- her, 5 - 1295,- her


1 - 379,- her, 2 - 322,- her, 3 - 279,- her, 4 - 379,- her, 5 - 449,- her.

Er det noe jeg elsker for tiden så er det matchende sett, og det ser fantastisk bra ut på gravide! Selv har jeg sett nr 3 (bilde her). skjørtet ser veldig kort ut på modellen, men på meg som er ganske så gjennomsnittlig høy så er det rikelig, til og med med den lille (store) magen min. 

Ser du noe du liker? Husk å sende inn spørsmål til spørsmålsrunden her

  • 22.11.2015, 12:47

Spørsmålsrunde


Jeg har fått endel spørsmål både i form av kommentarer og meldinger den siste tiden, og tenkte derfor at det beste ville være å svare på alt i et samlet innlegg. Så om du har noen spørsmål, enten det handler om graviditeten eller noe helt annet så er det bare å fyre løs i kommentarfeltet! 



 

  • 21.11.2015, 16:05

Hvor tidlig er for tidlig?


I dag har virkelig vært den ultimate lørdag. Jeg våknet av meg selv og tillot meg å bare ligge lenge og kose meg under dyna, deretter forflyttet jeg meg til stua og nøt en god frokost, og bare tok alt helt med ro. Å ha en dag uten noen planer eller forpliktelser er virkelig gull, så den skal utnyttes! Etter hvert ble det en skikkelig opprydding og vask av hele leiligheten, noe som utrolig var godt å få gjort.

Mens jeg var midt oppe i støvsuging kom jeg over esken med julepynt og da klarte jeg virkelig ikke holde meg lenger. Julepynten måtte bare få komme opp, og herlig var det! Nå er leiligheten helt ren og pent pyntet til jul. Jeg hadde ikke all verdens med julepynt, så det blir nok litt mer etter hvert som desember kommer, men enn så lenge er jeg fornøyd! Det er kanskje en smule tidlig, men så har jo jeg nynnet på julesanger siden september, så da var det egentlig på tide. Det er helt vanvittig å tenke på at når julen og nyttår er over er det i underkant av to måneder til jeg blir mamma! Jeg prøver så godt jeg kan å nyte gravid-tiden, men samtidig så er jeg så innmari utålmodig, og vil gjerne ha jenta mi i armene mine helst i dag!



Har du begynt å pynte til jul?

  • 20.11.2015, 18:36

Freddan'


Endelig fredag, hæ? For meg har dagen gått litt i et med Jordmorkontroll, blodprøve og influensavaksine. Alt sto bra til med snuppa, hun har vokst mye og hjertelyden var på 150 som vanlig. Ny legetime ble bestilt, i tillegg til 3D ultralyd og svangerskapskurs. Mye babygreier fremover med andre ord!

Når jeg endelig slapp ut fra legekontoret etter vaksinen fikk jeg unnagjort litt med søknader og papirer som måtte gjøres, etterfulgt av en kjapp og rolig økt på spenst. Fikk beskjed om å ta det veldig med ro med tanke på bivirkninger av vaksinen som kunne forekomme, så jeg får heller ta en mer effektiv økt i helgen. Til tross for en halvtime med relativt rolig jogg så klarte jeg faktisk å løpe meg til blods. Snakker vi hardbarka eller?

Nå har jeg fått meg en god dusj og hivd i meg mat før jeg skal løpe videre for å rekke kinodate med Camilla. Har ventet et helt år på den siste Hunger Games filmen, og har virkelig høye forventninger til den. Flere som skal se den i dag?

Nå må jeg løpe, vi blogges!

  • 20.11.2015, 10:00

Trening uten resultat


Hei og hopp! Nå er jeg på vei til jordmortime, og deretter tenkte jeg at jeg skulle få meg en liten økt på spenst. Planen er å fokusere på cardio, og kanskje trene litt styrke etterpå. Ganske morsomt dette her med trening under graviditeten. Selv om man gjør det regelmessig, så blir man ikke akkurat noe slankere av det. Bra er det uansett for både meg og mini, så det er bare å nyte å ha en frisk kropp så lenge jeg kan!






Flere som bruker helgen sin fornuftig? Ha en fin helg da, dere!

  • 19.11.2015, 17:55

Ingen cravings - du liksom


 

Hei alle skjønne! I dag har vært en usedvanlig u-innholdsrik dag, bestående av x-antall episoder med Sons of anarchy, soving og klesvask. Generelt sett så skjer det veldig lite her i bygda, og de noe-og-hundre dagene frem til termin kunne likeså godt vært hundre år akkurat nå.  Jeg vet iallfall med hundre og ti prosent sikkerhet at neste graviditet skal jeg være i jobb hundre prosent, eller gå på skole, for det å ha deltidsjobb og deltidsstudier nå er virkelig ikke noe å anbefale. 

Ellers så gikk ikke det mer enn to dager fra jeg skrøt over at jeg ikke hadde noen gravid-cravings til at jeg nærmest holdt på å gå i veggen fordi jeg hadde en dødelig trang til å få i meg sjokoladekake. Gjennom hele graviditeten har jeg faktisk (tro det eller ei) vært veldig flink med kosthold, men i dag dere, i dag klarte jeg ikke holde meg. De fleste vet nok bedre enn å dra på butikken med vill snopesyke i tillegg til å være skrubb sulten, men det stoppet ikke meg i dag. Her kan dere se dagens desidert beste innkjøp. 



Jeg trøster meg med at jeg endelig har fått ræva i gir og skaffet meg medlemskap på spenst, og har allerede brukt noen fornuftige timer der. Jeg var superflink å trene frem til jeg ble gravid, så dette må jeg jo bare få til! Trening er jo helt supert når man går gravid, og skal visstnok hjelpe mye med tanke på plager, fødsel og å komme tilbake til den kroppen man en gang hadde, så det blir nok bra. Ønsk meg lykke til, og kom gjerne med tips til gode treningsøvelser :-) 

Håper alle får en fortsatt strålende kveld videre! 

  • 18.11.2015, 16:51

Streetstyle - inspo


Å kle seg pent etterhvert som magen begynner å stikke ut er virkelig ikke så lett som det ser ut. Selv føler jeg meg som en strandet hval i så å si alt jeg eier, og så er ikke utvalget i mammaklær noe å skryte over etter min mening. Her blir de gamle bikbok buksene enda brukt med en strikk i knappen. Kanskje på tide å investere i mammabukser snart? Selv finner jeg ingen nettbutikker med klær til oss gravide jeg faktisk liker, så om noen har forslag er det bare å skrike ut!

Litt inspirasjon fra Pinterest

Ha en flott dag, fine dere!

  • 17.11.2015, 14:46

Gravid-oppdatering


Hei igjen! Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger på de to siste innleggene! Jeg har fått mail, meldinger, til og med folk som har komt bort til meg og snakket med meg om det. Selv om det er ufattelig godt å få gode tilbakemeldinger er det enda litt skummelt å være såpass ærlig med flere hundre mennesker jeg ikke engang vet hvem er, men det kommer seg. 

Til å begynne med var det ikke tenkt at jeg skulle fortsette med dette blogg-styret, men ettersom det har vært såpass mange som har "pushet" meg til det, så tror jeg at jeg skal gi det en sjanse. Akkurat nå står jeg uten pc og internett, så det får bli litt nå og da, så ser vi hvordan det går. Nå ble det mye babling her, så jeg skal komme til poenget!

 


 

Når jeg leser gravidblogger har et av mine favoritt-temaer vært gravidoppdateringer, og jeg tenker at det kan bli morsomt for meg å se tilbake på når ukene går. Jeg må bare informere om at jeg fortsatt er litt dårlig på disse magebildene, og speilrefleksen har stått urørt i årevis, så jeg må komme meg inn i det ettersom tiden går! 

Termin: 10 mars 2016

Uker på vei: 24 fullgåtte uker (24+0)

Kjønn: Jente

Navn: Prinsesse A ♥ Prøver å holde det hemmelig frem til fødsel, men det er vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Neste kontroll: Jordmorkontroll på fredag.

Aktivitet: MYE! Lille jenta romsterer veldig mye der inne, og de siste ukene har hun blitt merkbart større og sterkere. Veldig koselig å kunne kjenne og se det på utsiden. 

Hjertelyd: Har vært på 150 hver kontroll

Vann i kroppen: Litt i beina

Kynnere: Mye kynnere!

Vekt: Ca 5 kilo opp fra startvekt.

Strekkmerker: Ingen sålangt.

Plager: Jeg blir veldig fort kvalm dersom jeg spiser for mye, og det begynner å bli styr å bøye seg for å knytte sko, barbere legger etc. Ellers kommer jeg ikke på noe spesielt

Humør: Veldig opp og ned! Merker at jeg gråter superlett, så jeg må holde meg unna triste filmer, tekster og nyhetene spesielt.

Matkick: Dette er faktisk utrolig skuffende for mange (meg selv inkludert) men jeg har ingen spesielle matkick. Jeg spiser en god del vaniljekesam med druer, men det gjorde jeg også før jeg ble gravid, så det teller nok ikke. Ellers hadde jeg en greie med betasuppe og kjøttkaker, men det har dabbet av litt. 

Utstyr: Sålangt har jeg kun et par klesplagg og seng på plass. Vogn kommer i desember en gang, og så regner jeg med å arve mye fra familien.

Barnerom: Skal vi ikke ha med det første. 

Tungt: Nei

Tanker om fødselen: I mange uker var jeg rett og slett livredd for fødsel, og vurderte faktisk å søke om planlagt keisersnitt, men nå som det har gått litt tid har jeg roet meg veldig. Jeg gleder meg faktisk litt!

  • 16.11.2015, 18:23

Det skal ikke være flaut å bli alenemor


"Skal du bli alenemor?"

I ganske mange månder har jeg unngått dette spørsmålet som pesten selv, rett og slett fordi jeg var flau. Jeg følte meg misslykket som ikke kunne gi barnet mitt den kjernefamilien som hun fortjener, og jeg var rett og slett redd for hva folk ville si. Lenge gruet jeg meg, og fant på vage svar som ikke helt gav mening, men nå er jeg ferdig, for sannheten er at ja, jeg er alene.

De siste måndene har definitivt vært de tøffeste i hele mitt liv, det skal jeg ikke legge skjul på. Å bli ung mor er en ting, og når du står alene i tillegg blir ikke saken noe enklere.

Jeg har gruet meg mye og lenge til det jeg har i vente. Jeg var deprimert og utslitt i så lang tid, samtidig følte jeg at jeg måtte holde humøret oppe. Å vise at jeg var svak, eller at jeg hadde det tøft var rett og slett ikke et alternativ, så jeg skjulte det så godt jeg kunne. Det var en ond sirkel. 

Å dele dette er virkelig så langt utenfor min komfortsone som du får det, for jeg hater virkelig å åpne meg for mennesker på denne måten, men på et eller annet tidspunkt gikk jeg fra å holde alt inne, til å få en forferdelig trang til å bare rope ut sannheten. Jeg er ferdig med å unngå temaet, og jeg er ferdig med å være redd for hva andre vil tro og mene om meg, for når alt kommer til alt så er det jo ubetydelig hva folk jeg såvidt kjenner sier om meg, er ikke det?

Det skal ikke være flaut å være alene med barn, det er jo tross alt jeg som kommer ut i fra dette som en vinner, og det er jeg som får oppleve det mest fantastiske livet har å by på - nettop det å bli forelder.

  • 12.11.2015, 23:39

Var graviditeten planlagt?


Er det et spørsmål jeg får støtt og stadig om dagen så er det "var graviditeten planlagt?", noe som har fått meg til å tenke en del.

I en alder av 18 så er ikke det mange som planlegger, eller i det hele tatt kan se for seg å bli gravid, og det å bli mamma. Selv gjorde jeg ikke det. Jeg var som 18-åringer flest; var med venner, gikk på skole, jobbet deltid og var på byen i helgene. Jeg skulle studere i utlandet, flytte til en stor by og leve livet før jeg ble mamma, men slik ble det ikke. Sånnsett gikk den planen "i vasken", og på den måten var ikke jenta mi planlagt. På mange måter var hun ikke det. Men så kommer vi tilbake til det spørsmålet; "var hun planlagt?"



Om vi går tilbake til den dagen jeg satt på baderomsgulvet med en positiv graviditetstest i hånda, klump i halsen, skjelvende hender og tårer i øynene, så begynte det hele. Planleggingen. Skulle jeg ta abort? Skulle jeg beholde?

Det begynte med en plan om å ta abort, men utviklet seg til en plan om å bli mamma. Jeg såg den lille jenta mi for første gang når hun var kun 9 uker gammel. Hun var ikke særlig stor, men likevel kunne man se at det var et bittelite menneske. Fra den dagen kom alle disse planene om livet videre. Jeg planla fremtiden min, rollen min, ja rett og slett livet mitt.

Missforstå meg rett; jeg vet at det er umulig å planlegge livet sitt, og en baby gjør jo det enda verre, men til en viss grad så har jeg jo en plan.

Når folk stiller meg det spørsmålet så kjenner jeg at jeg blir så oppgitt, fordi sannheten er at rundt 50% av oss er ikke planlagte. Du som leser dette er veldig mulig et resultat av en uplanlagt graviditet. Jeg vet iallfall at jeg aldri var en del av planen, men her er jeg. Man kan være 18, og man kan være 30 og likevel havne i den situasjonen hvor man er uplanlagt gravid, men hva har det egentlig å si? Hadde babyen min vært uønsket hadde jeg ikke gått gjennom alt dette. Hun er veldig ønsket, og hjertelig velkommen.



I det øyeblikket du har bestemt deg for utfallet av graviditeten så mener jeg at spørsmålet om det var ønsket eller ikke er irrelevant. Selv om du har prøvd i 10 år, eller ble gravid med et uhell så betyr ikke det at man er mer eller mindre glad i den kommende ungen. Hun er "planlagt", selv om jeg ikke "prøvde" å bli gravid. Min baby er akkurat like mye verdt, etterlenget, og ikke minst like mye elsket som alle andres.

Helena Solheim

Jeg er en jente på 18 år som venter en jente i starten av mars 2016. Følg meg for opdateringer i graviditeten og hverdagen rundt det.

Search

Bloggdesign

hits