• 28.02.2016, 14:00

"Alle vet hva du har gjort"


For noen uker siden var jeg på cafe med min mormor, og jeg måtte som vanlig løpe frem og tilbake til toalettet 3 ganger på den lille tiden vi var der, og på vei tilbake til bordet mitt merket jeg meg at det var en litt eldre mann som stirret ganke intenst på meg (les: magen min), noe som ikke er helt uvanlig om dagen, men det som derimot sjokkerte meg litt var at i det jeg passerte han hørte jeg han si klart og tydelig "Alle vet hva hun har gjort". Jeg snudde meg og gapte litt sjokkert, men fortsatte videre tilbake til bordet mitt og satte meg. Usikker på om man skal bli fornærmet eller bare le i en slik situasjon, haha! 


 


 

Heisann skjønne! Jeg kjenner jeg blir helt oppgitt av den elendige oppdateringen min i det siste, noe jeg nevner i hvert eneste innlegg, men likevel forbedrer jeg meg ikke? Vell vell! Nå har det seg slik at det kun er 11 dager igjen til termin, så egentlig kan det vell skje når som helst nå. Selv satser jeg på at hun holder seg inne til neste fredag, for jeg har nemlig fullt program neste uke. Tirsdag skal jeg tilbake på sykehuset for å ta ny ultralyd og sjekke veksten til lillegull, onsdag har jeg endelig fått meg frisørtime slik at jeg får stripet håret mitt og torsdag blir det nye vipper. Skikkelig egenpleie og spauke med andre ord! I tillegg til dette har jeg lyst å få tatt en skikkelig nøye vask av leiligheten slik at den er ren og ryddig til beibis kommer, og så planlegger jeg å bake litt diverse som jeg kan fryse ned og ha i tiden etter hun kommer.

Jeg har jo ikke lagt skjul på min elendige form de siste ukene, men plutselig merket jeg en skikkelig boost i energien her for noen dager siden, og jeg føler meg mye mer opplagt nå i forhold til de siste ukene. Leste en plass at dette ofte skjer rett før fødsel, så jeg må kanskje prøve å ikke fremprovosere noe, hehe. Jordmor nevnte jo på sist kontroll som var forrige uke at nå som hodet til snuppa er såpass godt festet nede i bekkenet at hun forventer at jeg ringer med rier neste gang, og det virket ikke som hun hadde troa på at jeg ville dukke opp på neste kontroll hos henne den 9. Jeg selv føler jo ikke noe spesielt på kroppen som tilsier at det blir fødsel med det første utenom en del kynnere/modningsrier som er veldig uregelmessige, men hvem vet? Kanskje neste oppdatering blir annonseringen og bilder av lille? :-) 

  • 17.02.2016, 13:30

gravidoppdatering uke 38


Oioi, nå var det jammen lenge siden sist oppdatering! Og jeg som hadde planalgt å få til en i uka.. Nå er jeg 37 fullgåtte uker, som vil si at babyen regnes som "til termin" og kan komme når som helst. Jeg håper helt klart at hun venter til iallfall den 4 mars, men kjenner jo også at jeg er veldig lei og klar for å begynne et nytt kapittel som mamma! De siste ukene har mildt sagt vært slitsomme. Jeg har blitt veldig anti-sosial, og tillbringer de fleste dagene på sofaen med junkfood, netfli og synest synd i meg selv. Bare det å stå oppreist er utrolig smertefullt på grunn av bekkenet, så da blir det ufattelig lange dager.

Ellers så trives baby godt i magen! Hun har plassert hodet laaaangt nede i bekkenet, noe som merkes utrolig godt! På alle kontrollene har både hjertelyd, vekt, blodtrykk, akivitet og SF-mål vært bra, men nå fremover blir det litt ekstra oppfølging siden hun ikke vokser helt som hun skal. Hun ligger litt under snittet når det kommer til lengde og vekt, noe som er litt dumt. Heldigvis er det godt med liv og alt annet ser veldig bra ut, så vi håper på det beste. Jeg var på ultralyd på mandag hvor alt såg helt supert ut, men for å være sikker skal jeg på kontroller en gang i uken og ul hver 14 dag. Det er jo bare 3 uker til termin, så jeg satser på at neste Ul som er den 1 mars blir den siste. 

Jeg har desverre ingen nye bilder tatt med kamera, så telefonen får holde for nå! 


 

Termin: 10 mars 

Graviditetsuke: 38

Uker på vei: 37 fullgåtte uker (37+1)

Kalendermåned: 9

Graviditetsmåned: 10

Trimester: 3

Igjen til fødsel: 3 uker + 1 dager, 22 dager

Kjønn: Jente

Navn: A ♥ 

Neste kontroll: Jordmorkontroll neste onsdag og ny UL den 1 mars

Aktivitet: Rikelig med aktivitet, men merker virkelig at det er trangt nå! Lille snur og strekker på seg, men merker ikke lenger slike harde kraftige spark som før. Er mye bedre plass på utsiden forteller jeg henne ♥ 

Hjertelyd: låg på 140 sist kontroll

Vann i kroppen: Nei

Kynnere: Massevis! 

Vekt: 66 kilo, som vil si 9-10 kilo opp fra startvekt. 

Strekkmerker: Er usikker på om det teller, men den huden "mellom" piercnghullet jeg hadde i navelen har blitt litt rødlilla i det siste, men ikke noe jeg tenker særlig over. 

Plager:  Ooh, hvor skal jeg starte? Jeg er så godt som 100% sengeliggende på grunn av et umulig bekken, samt kynnere fra h* som utløsest av den minste bevegelse. I tillegg til dette er jeg fryktelig trøtt og sliten på grunn av lite søvn. Er rett og slett umulig å finne behagelige stillinger å ligge i, og når jeg endelig har lagt med godt til om kvelden får jeg heftige modningsrier (sterke kynnere med murringer i ryggen som kan minne om mensensmerter). *Klage klage* Kan jo også nevne at magen er såpass stor nå at det å komme seg opp fra sofaen, sengen, ta på seg sokker og bukse ++ er så godt som umulig. Jeg puster, peser, stønner og banner i et sett, rett og slett fordi det er så frustrerende når kroppen ikke fungerer slik jeg vil. 

Humør: Er egentlig ganske gretten om dagen, og er veldig klar over at jeg klager mye. Men jeg liker å tro at det er greit med tanke på at jeg er såpass gravid som jeg er. 

Matkick: Egentlig alt som inneholder sjokolade. Er i tillegg veldig glad i kaffe, men holder meg til 1-2 kopper om dagen. 

Utstyr: I dag fikk jeg en hentemelding fra Jollyroom som sa at jeg kunne hente stellebordet mitt på postkontoret, og det betyr at alt er på plass, og enda mer til! Nå mangler vi bare den lille prinsessa vår ♥ 

Barnerom: I starten sover hun på rommet sammen med meg. Jeg har satt opp hyller og litt småting på ekstrarommet, men enn så lenge blir det gjesterom til hun er gammel nok til å ha eget rom. 

Tungt: J-A

Utålmodig: Ja, veldig! Men samtidig får jeg litt panikk av å tenke på hvor fort det har gått. Om en månde er jeg mamma, hvor rart er ikke det? Jeg skal ta vare på et menneske som jeg har laget, helt fra bunnen av. Altså??? Jeg gleder meg veldig mye, men samtidig er det utrolig skummelt å ha så mye ansvar og å vite at jeg alltid skal være mammaen hennes. 

Tanker om fødselen: Jeg er utrolig spent og gleder meg mye! Jeg tror at det å føde er en utrolig magisk opplevelse til tross for smertene, og jeg gleder meg til å kjenne på den følelsen av at "jeg klarte det" når jeg holder jenta mi i armene mine. 

  • 01.02.2016, 21:36

Hvordan er det egentlig å være gravid?


Om noen lurer på hvordan jeg føler meg nå, skal jeg enkelt og greit svare dere:

Dette her med å bli flinkere til å oppdatere gikk visst ikke så bra som jeg hadde planlagt, men vet du hva? Jeg har ikke ork til å beklage meg eller love å bli bedre, sånn er livet. Jeg må nesten bare se det litt an og oppdatere når jeg kan og føler for det - håper dere forstår!

Ellers så har det jo skjedd både mye og lite siden sist. Jeg ble offisielt høygravid i går (?) og man kan trygt si at jeg er l-e-i. At jeg i det hele tatt fikk for meg at jeg var stor, og at ting var tungt for flere måneder siden er jo bare helt latterlig. Den siste tiden har jeg virkelig kjent på bekkenløsning, heftige kynnere og smerter i korsryggen som kan sammenlignes med mens-smerter (om man ganger det med hundre tusen). Det er jo helt klart verst på natten, noe som fører til at jeg ligger våken til 04-tiden og ikke er oppe før langt på dag. Ikke det at det gjør noe, for de timene jeg har på dagtid går i TV-titting og å sjekke instagram 400 ganger i timen. Livet i permisjon altså. For å få dagene til å gå har jeg rett og slett sett alt som er av TV-serier og har nå gått så langt som at jeg har sett alt (!!!) av huskestue og tid for hjem på sumo. Å sitte her og innrømme det til hele offentligheten er nederlag i seg selv, men herregud, hvorfor ikke?

Ellers så må jeg bare få frem at det er så ufattelig lett å se på alle disse flotte gravide damene på instagram som tilsynelatende har det så vanvittig fint og flott, noe som gjør det ufattelig lett å tro at det er noe galt med en selv. Jeg har iallfall kjent på det presset til å fremstille livet mitt som perfekt på instagram når realiteten egentlig er en helt annen.

Dette er ikke et "stakkars meg jeg har det så vanvittig kjipt og må skrive et dypt innlegg om det" post, men heller en (forhåpentligvis) litt komisk vinkling på hvordan det iallfall til tider kan være når man har bikket 10kilo og vel så det over normalvekta med et lite minimenneske som vokser inni seg og lager kaos. Vi kvinner er noen ordentlige superhelter, og jeg har virkelig lært meg at man aldri skal ta lett på det å lage mennesker, til tross for at det er "naturlig" og "kroppen er skapt for det". Til alle mødre der ute: dere er rå!

Jeg har iallfall aldri kjent på den såkalte "gløden" alle snakker om. Ikke føler jeg meg spesielt vakker, og iallfall så langt i fra sexy som du får det. Barberhøvelen har på lik linje med sko med knytting blitt lagt på hylla for lengst. Bare det å ta på seg sokker kan få frem de mest kreative banneordene jeg har på lager, for ikke å snakke om hormonutbrudd fra helvete som oppstår ca 4 ganger om dagen uten noen spesiell grunn. Dusjen har blitt min beste venn, og jeg tilbringer i gjennomsnitt en time der per dag. Den lengste distansen jeg har gått på 4 dager er fra soverommet til stua, og såklart noen hundre ganger frem og tilbake fra toalettet. Man skulle ikke tro det, men jeg har komt til et pungt hvor det nesten er slitsomt bare å puste. Lungene sammen med alle andre organ i kroppen er presset så langt opp som det lar sg gjøre, og det merkes! Apropos sliten: jeg har gruet meg hele dagen til å ta den "lange" turen til heisen for så å ta den ned til underetasjen, kaste søpla og hente posten, i hele dag. Støvsugeren ble tatt ut av boden for flere dager siden, men bare det å se den stå der på kjøkkenet gjør meg svett. Kort oppsummert: babyen er veldig velkommen nå, og de neste 5 ukene til termin kan virkelig ikke komme fort nok!

Helena Solheim

Jeg er en jente på 18 år som venter en jente i starten av mars 2016. Følg meg for opdateringer i graviditeten og hverdagen rundt det.

Search

Bloggdesign

hits