• 01.02.2016, 21:36

Hvordan er det egentlig å være gravid?


Om noen lurer på hvordan jeg føler meg nå, skal jeg enkelt og greit svare dere:

Dette her med å bli flinkere til å oppdatere gikk visst ikke så bra som jeg hadde planlagt, men vet du hva? Jeg har ikke ork til å beklage meg eller love å bli bedre, sånn er livet. Jeg må nesten bare se det litt an og oppdatere når jeg kan og føler for det - håper dere forstår!

Ellers så har det jo skjedd både mye og lite siden sist. Jeg ble offisielt høygravid i går (?) og man kan trygt si at jeg er l-e-i. At jeg i det hele tatt fikk for meg at jeg var stor, og at ting var tungt for flere måneder siden er jo bare helt latterlig. Den siste tiden har jeg virkelig kjent på bekkenløsning, heftige kynnere og smerter i korsryggen som kan sammenlignes med mens-smerter (om man ganger det med hundre tusen). Det er jo helt klart verst på natten, noe som fører til at jeg ligger våken til 04-tiden og ikke er oppe før langt på dag. Ikke det at det gjør noe, for de timene jeg har på dagtid går i TV-titting og å sjekke instagram 400 ganger i timen. Livet i permisjon altså. For å få dagene til å gå har jeg rett og slett sett alt som er av TV-serier og har nå gått så langt som at jeg har sett alt (!!!) av huskestue og tid for hjem på sumo. Å sitte her og innrømme det til hele offentligheten er nederlag i seg selv, men herregud, hvorfor ikke?

Ellers så må jeg bare få frem at det er så ufattelig lett å se på alle disse flotte gravide damene på instagram som tilsynelatende har det så vanvittig fint og flott, noe som gjør det ufattelig lett å tro at det er noe galt med en selv. Jeg har iallfall kjent på det presset til å fremstille livet mitt som perfekt på instagram når realiteten egentlig er en helt annen.

Dette er ikke et "stakkars meg jeg har det så vanvittig kjipt og må skrive et dypt innlegg om det" post, men heller en (forhåpentligvis) litt komisk vinkling på hvordan det iallfall til tider kan være når man har bikket 10kilo og vel så det over normalvekta med et lite minimenneske som vokser inni seg og lager kaos. Vi kvinner er noen ordentlige superhelter, og jeg har virkelig lært meg at man aldri skal ta lett på det å lage mennesker, til tross for at det er "naturlig" og "kroppen er skapt for det". Til alle mødre der ute: dere er rå!

Jeg har iallfall aldri kjent på den såkalte "gløden" alle snakker om. Ikke føler jeg meg spesielt vakker, og iallfall så langt i fra sexy som du får det. Barberhøvelen har på lik linje med sko med knytting blitt lagt på hylla for lengst. Bare det å ta på seg sokker kan få frem de mest kreative banneordene jeg har på lager, for ikke å snakke om hormonutbrudd fra helvete som oppstår ca 4 ganger om dagen uten noen spesiell grunn. Dusjen har blitt min beste venn, og jeg tilbringer i gjennomsnitt en time der per dag. Den lengste distansen jeg har gått på 4 dager er fra soverommet til stua, og såklart noen hundre ganger frem og tilbake fra toalettet. Man skulle ikke tro det, men jeg har komt til et pungt hvor det nesten er slitsomt bare å puste. Lungene sammen med alle andre organ i kroppen er presset så langt opp som det lar sg gjøre, og det merkes! Apropos sliten: jeg har gruet meg hele dagen til å ta den "lange" turen til heisen for så å ta den ned til underetasjen, kaste søpla og hente posten, i hele dag. Støvsugeren ble tatt ut av boden for flere dager siden, men bare det å se den stå der på kjøkkenet gjør meg svett. Kort oppsummert: babyen er veldig velkommen nå, og de neste 5 ukene til termin kan virkelig ikke komme fort nok!

Kristine

01.02.2016 kl. 22:01
Hahahaha, perfekt beskrivelse! Eg føler virkelig med deg ord for ord. berre tanken på å stå opp på morningen når bebi pressa så jævlig på blæra og du har kramper og smerter over alt er utmattande....

Helena Solheim

01.02.2016 kl. 22:27
Kristine: Bra jeg ikke er den eneste! Morningen er desidert verst! Endelig ligger man godt og varmt under dyna, men så kjenner man at bare en liten bevegelse fra beibis kan føre til katastrofe, haha!

Michelle Marie Kristiansen

02.02.2016 kl. 15:46
Kunne ikke sagt det bedre selv! Føler meg som en hval som må ha hjelp til det ene og det andre og alt er et ork. Kjente meg spesielt godt igjen i at man sitter fast på gulvet haha. Søvnrutinen blir vel heller ikke noe bedre etter man er kommet i mål, når det er helt andre ting som holder oss våken, men da går det jo litt mer greit, hehe.

Helena Solheim

02.02.2016 kl. 18:40
Michelle Marie Kristiansen: Så bra at vi er flere om dette, haha! Regner ikke med å få mer søvn fremover, men da slipper jeg i det minste å ha vondt over hele kroppen, hehe! Blir også syyykt deilig å kunne sove på magen kjenner jeg :-)

Marie

06.02.2016 kl. 17:05
kor e dekselet ditt fra?

Helena Solheim

09.02.2016 kl. 00:00
Marie: Det er i merket malene Birger, kjøpt på Nelly :-)
Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Sunniva

15.02.2016 kl. 00:55
No lo eg! Utrolig bra skrevet, Helena. Lykke til med babyen!

Ragnhild Bakke

15.02.2016 kl. 15:40
ååå helena du er en så fin mamma!

fotogleden

09.03.2016 kl. 15:53
Digger innlegget og bildene <3
Helena Solheim

Jeg er en jente på 18 år som venter en jente i starten av mars 2016. Følg meg for opdateringer i graviditeten og hverdagen rundt det.

Search

Bloggdesign

hits