• 29.11.2015, 20:54

Svar på spørsmålsrunden


Hva er det verste med å bli mamma? og det beste?

Det verste er helt klart alle bekymringene som følger med. Man får en konstant angst for at noe er galt, noe som blir veldig slitsomt etter hvert. Det er verre å beskrive det beste, for det er så mye! Å føle at noen er avhengig av deg, å elske noen så ubetinget, å føle at man har oppnådd noe vanvittig stort. Listen er lang!


lurer fælt på om hun kommer til å ligne på meg!


Føler du at du kommer til å bli en god mor? 

Ja, jeg håper og tror det. 

 

Hvorfor blogger du? Hva liker du med å blogge? 

Jeg liker å formulere meg, samtidig er det gøy å ha en hobby når jeg ikke har noe annet enn tid før frøkna kommer. 

 

Kommer faren til å være involvert? 

Det ser ikke slik ut per dags dato, men jeg håper det. 

 

Hvem er faren? Var du noen gang i tvil?

Av mange grunner så kommer jeg ikke til å gå ut med navn på bloggen. Det har aldri vært en hemmelighet fra min side, men jeg har valgt å skjerme både han, venner og familie som jeg ikke føler har noe på bloggen å gjøre. og nei, jeg var aldri i tvil om hvem som var faren.

 

Hvor lenge hadde du vært sammen med faren når du fikk vite at du var gravid?

Det er jeg litt usikker på, det var liksom aldri en offisiell dato. Noen månder. 

 

Hva var den første tanken som slo deg da du fant det ut?

Den første tanken husker jeg ikke, men jeg var livredd rett og slett. Jeg husker at jeg skalv som en tulling og ble direkte kvalm. Jeg var så utrolig sikker på at jeg ikke var gravid, at det ikke var mulig. Jeg tok jo bare testen for å roe ned barnefar, haha. 




Hva er dine fremtidsplaner?

Akkurat nå er jeg veldig opptatt av å bli ferdig med utdanning. Unge mødre har jo et visst "press" på dette da mange tror at å bli ung mor = kassa på Rimi. Ikke det at butikkjobb er noen skam, for det er det virkelig ikke! Selv jobber jeg på skobutikk og trives helt supert med det, men jeg ønsker ikke å drive med det for alltid, da. Jeg planlegger å bli ferdig med VGs så fort som overhodet mulig, deretter rett på høyskole.  

 

Hva er dine tanker med folk som fikser på utseende? Vil du ta silikon, restylane eller noe lignende?

Jeg, som de fleste andre, har mange komplekser, og jeg ser heller ingen grunn til å holde tilbake dersom man virkelig ønsker det. Selv har jeg lyst å få rettet opp på nesen og ta restylane i leppene, men ellers er jeg passelig fornøyd. Jeg er ikke noe fan av silikonpupper, og har heller aldri ønsket meg det. Det betyr dermed ikke at noe mot de som tar det, for det er opp til hver enkelt.

Samtidig så fikk jeg et litt annet syn nå som jeg skal bli mamma til en jente. Jeg kan ikke nekte henne å ta operasjoner dersom jeg selv har gått gjennom kirurgiske inngrep for å fikse på meg selv, ikke sant? Jeg vil kunne si til henne at man må være fornøyd med det man har fått, og det er vell ikke like overbevisende dersom jeg har tatt operasjoner selv. Konklusjonen er vell at jeg har delte meninger, men jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å gjøre noe kosmetiske inngrep mer "alvorlig" enn restylane i verste fall, og som kjent er ikke dette en permanent endring. 

 

Hva er det skumleste med å bli mamma?

Den beste forklaringen jeg har på det å bli mamma er rett og slett å ta hjertet ditt og la det vandre på utsiden av kroppen din. Du føler deg så ekstremt utsatt på grunn av dette. Jeg har aldri vært en person som har vært redd for døden, men nå er det en helt annen sak. Jeg begynte plutselig å bruke setebelte på bussen, passet på alt jeg puttet i munnen, husket på refleks bare jeg skulle rett utenfor døren, og nektet å gå på glatte veier i frykt for å falle og skade den lille. Man blir rett og slett helt sinnssykt paranoid, og jeg regner ikke med at det forsvinner med det første. 



Hvordan mor ønsker du å være? Jeg tror du kommer til å ta mamma-rollen med storm! :)

Jeg ønsker å bli en streng, men rettferdig mamma. En som godtar barnet/barna mine slik de er, gir god oppfølging og mye kjærlighet. Tusen takk!


Om du hadde fått tre ønsker, hva ville det vært?

At barnet mitt, og alle mine fremtidige barn skal være friske og lykkelige, å selv bli lykkelig, og fred på jord, hehe. 

 

Hvor bor du? Bor du alene? Du har det hvertfall veldig fint! 

Tusen takk! Jeg bor i egen leilighet i en blokk sammen med en venninne. Tusen takk :-)

 

Hva vil du bli når du blir stor? Hvordan skal du håndtere utdanningen din etter du er blitt mor?

Per dags dato er drømmen min å bli lærer på videregående eller høyskole innen Engelsk og Norsk. Planen er å fortsette det jeg driver med nå som er å ta fagene til påbygg som privatist, deretter når jenta blir stor nok til å gå i barnehage kommer vi til å flytte til Bergen og gå lektorprogrammet der. 



Er du opptatt av at barn skal gå med merkeklær? Hva syntes du om det?

Jeg tenker veldig lite på merker, men jeg er jo ganske motebevisst og vil jo gjerne kle henne opp i det jeg mener er pent. Jeg kommer derimot ikke til å kjøpe mye Ralph Lauren og den slags da jeg mener det er litt bortkastet penger. Små barn rekker som oftest ikke å slite ut klærne før de er for små, så da har merket lite å si for meg. 


Hadde du navn klare fra før av, både til gutt og jente? Eller bestemte du det i etterkant? Og hvordan bestemte du navnet?

Ja jeg hadde jo egentlig det. Jeg har alltid sagt at dersom jeg får gutt skal han hete Aaron, og jeg var faktisk bombesikker på at det var en gutt inni der (kalte babyen han/Aaron helt fram til UL hvor jordmor sa at jeg skulle ha jente). Men jeg hadde vell 3 guttenavn jeg hoppet litt frem og tilbake mellom. 

Jentenavnet jeg har valgt er også det navnet jeg alltid hadde sett for meg før jeg ble mamma. Vet ikke om det er sånn for alle, men jeg hadde planlagt dette fra før av, haha. Etter jeg ble gravid søkte jeg mye rundt og fant mange navn jeg likte, men falt alltid tilbake på det navnet som nå er bestemt. Jeg kan jo ikke si med 100% sikkerhet at dette blir navnet, men det føles rett, samtidig så har jeg ingen alternativ som jeg liker, isåfall er de allerede tatt. Fordelen min er jo at jeg slipper å ta stilling til noen andre sine ønsker enn mine egne!

 

Hvilke linje gikk du på vgs? Hva ville du bli / studere? Jeg går 1vgs, og aaaaaaner virkelig ikke hva jeg vil gjøre videre. Hadde vært veldig til hjelp om du kunne komt med dine erfaringer! 

Det er fullt forståelig at du ikke enda vet hva du vil! Jeg begynte mitt første år på Musikk, dans drama (med fokus på dans), men på den tiden var jeg veldig usikker på alt, og det å flytte 3 timer hjemmefra når jeg var ung og usikker var rett og slett ikke noe for meg. Det endte med at jeg droppet ut ca halvveis i skoleåret og fortsatte på idrett her i Florø, noe jeg heller ikke trivdes med, og gjorde det derfor veldig dårlig. Når året var omme besto jeg, men bestemte meg for å prøve noe nytt og begynte derfor 1 året på Service og samferdsel. Jeg fortsatte 2 året der på Salg, service og sikkerhet i førde og gikk ut derfra med et helt ok snitt. Planen i år var å ta påbygg i Bergen. Jeg fikk skoleplass og alt, men med tanke på at jeg var gravid valgte jeg å heller bli hjemme i Florø hvor jeg ikke hadde søkt, og det var stapp full klasse. Så det jeg gjør nå er at jeg tar noen av fagene jeg trenger til påbygg som privatist, og tenker å forhåpentligvis bli ferdig med det så fort som overhode mulig. 

Jeg personlig mener at du vinner mye på å få generell studiekompetanse dersom du kan, og det kan man få enten ved å ta et år påbygg etter man har gått yrkesfag, eller 3 år med studiespesialiserende. Selv agrer jeg faktisk på at jeg ikke bare gikk vanlig almennfag, for da hadde jeg jo vært ferdig nå. Jeg tar påbygg som privatist, men føler selv at det å ta det utover 3 år er mye bedre enn å ha et år med beinhard jobbing. Så snart man har generell studiekompetanse kan man søke seg inn på (nesten) hvilken som helst høyskole og ta den utdanningen man ønsker. Om du er usikker vil jeg råde deg til å ta studiespesialiserende. Når vgs er fullført så kan man heller ta seg litt fri, prøve ut årsstudium og slike ting. Tro meg; det å ligge bak på videregående er ikke gøy, så bli ferdig med det!

 

Dette var det jeg rakk å svare på i dag. Del 2 kommer senere, så visst det er noe mer dere lurer på er det bare å skrike ut! 

smia

02.12.2015 kl. 19:53
Fine svar
Helena Solheim

Jeg er en jente på 18 år som venter en jente i starten av mars 2016. Følg meg for opdateringer i graviditeten og hverdagen rundt det.

Search

Bloggdesign

hits